Hej alle!
Kan nogen svare på hvorfor dette ikke er en markpiber? Fuglen har lys overside, lys tøjle og ret ustribet underside, hvilket i mine øjne peger i retning af markpiber.
Mvh Dennis, Aalborg
Dennis nævner lys tøjle, som skulle relatere til Markpiber. Imidlertid har Markpiber mørk tøjle, hvilket ofte er en vigtig karakter fra de lys-tøjlede Mongolsk og Storpiber.
Den norske fugl ser dog spændende ud. Blandt andet er den jo stort set ustribet på oversiden og har kun meget spredte mørke striber på undersiden. Desuden anes et generelt lyst, ret utegnet indtryk, der ikke passer specielt godt for Mongolsk Piber. Næbbet ser næsten for kraftigt ud til Mongolsk, og den hvide øjenbrynstribe ligeledes.
Mon ikke man har focuseret vel meget på, at fuglen har skiftet én af de mellemste dækfjer (der har runde centre, men næsten for brede lyse rande/spidsr til Mongolsk, og dét stemmer meget godt på Markpiber) og derfor fået fuglen galt i halsen? Det er let at stirre sig blind på fjer- og fældningsdetaljer, og dermed glemme hvordan fuglen ellers så ud. Med den stigende anvendelse af digifotos kan det blive et problem, at man ganske enkelt glemmer alt om, hvordan fuglen generelt ser ud, og i stedet koncentrerer for megen energi på små fjerdetaljer, der i det lange løb ikke viser sig at være altafgørende.
Denne fugl virker, med sit ret grålige og temmeligt utegnede udseende, som en god kandidat til en meget sen Markpiber. Det grålige helhedsindtryk peger på, at fuglen tilhører populationer fra Centralasien.
Billeder kan dog lyve, og andre kan vise noget helt andet.
Hej Klaus!
Du har naturligvis ret mht. tøjlestriben - En fejl i skyndingen fra min side af!
Du nævner noget om centralasiatiske bestande af markpibere generelt er lysere og mere utegnede men er det normalt med så lys en tøjlestribe som denne mark- eller mongolsk piber tilsyneladende har? Der er jo nærmest kun en mørk prik lige foran øjet, hvilket sikkert ikke ville være specielt tydeligt ved de fleste feltobservationer.
Mvh. DN
De centralasiatiske fugle har ikke anderledes tøjlestribe end andre populationer, men er derimod generelt mere grå end vores. Dog ikke nok til at man reagerer specielt på det i felten. Men det grå helhedsindtryk afviger klart fra Mongolsk Piber "storpiber-stribetbrune").
Fuglens afvigende tøjle kan muligvis forklares ved manglende fjer. I det mindste er tøjlen usædvanligt utegnet og lys for en Markpiber, men i øvrigt ser jeg markpiberkarakterer i denne fugl.
Som en parentes: jeg havde flere Markpibere i Emiraterne som ligner den viste fugl. En specialitet ved disse var, at stemmen tit lød mere grov og hvæsende end hos de europæiske fugles, og ved flere tilfælde gjorde, at man mistænkte Mongolsk Piber, og i nogern grad Storpiber. Kaldet blev bogstevet som "chæeb", og forekom mere vidtlydende end de vesteuropæisle Markpiberes.
Jan Kåre Ness skriver mandag 3. november 2003 kl. 15.02
Hei!
Det er hørt flere lyder av piplerken på Karmøy, Norge.
Den har både et dempet "tjepp", et mer erlelignende "psjio" og noe som ligner på Storpiper. Den sistnevnte lyden er langt fra så kraftig og raspende som hos Storpiper, samt at trykket på denne lyden lå på midten.
Den ensartede lysegrå overside og den smalle skægstribe passer da bedst med markpiber, synes jeg. Undersiden virker buff, det gør undersiden på markpiberen i fugle i felten 2001, nr. 1, s. 31 også.
Med venlig hilsen
Andreas Bruun Kristensen
Alf Tore Mjøs skriver tirsdag 4. november 2003 kl. 00.52
Heisan!
Jeg er nokså overrasket over et par av de utspillene som kommer i anledning mongolpiberen på Karmøy. Det er tydelig av det snarest må komme flere bilder ut på web'en, for her trekkes det nokså raske konklusjoner basert på et dårlig grunnlag. Bildet gir ikke noe godt inntrykk av fuglens utseende. Det er for lyst, og viser ikke rygg- og issestrekingen som kommer frem på andre bilder. Bildet viser heller ikke flekkingen i brystet (halsbånd av små veldefinerte flekker). Det skal sies at fuglen er lys, ja - men slike fugler er påvist i Vest-Europa flere ganger. At fuglen har en øyenbrynstripe som skulle være i kraftigste laget for mongolpiber stemmer ganske enkelt ikke . Se f.eks. omtalen av tredjefunnet i England i Birding World 6 (10) og British Birds 90 (10) for en diskusjon rundt problemene ved ID av lyse mongolpibere. Mongolpiber er like variabel i utseende som storpiber, også blant disse forekommer det svært lyse fugler som ser påfallende forskjellige ut fra "normale" storpibere. Det har vært en god del svært erfarne feltsatsere og kikket på fuglen i løpet av de tre dagene den så langt har vært til stede. Jeg kan berolige Klaus med at man har ikke hengt seg spesielt mye opp i den ene mytte mellomdekkeren. Fuglen er bestemt på et fullt sett av kriterier inkl. artstypisk lyd, liten størrelse, kortbeint, korthalet jizz og draktkarakterer. Likevel skal dette altså være en markpiber - vel, hvis det forekommer markpibere med et slikt jizz, typisk mongolpiberlyd og lys tøyle, da tror jeg ikke man skal bestemme disse fuglene på andre kriterier enn DNA.
Jeg har sendt noen flere bilder til Klaus, og vi skal prøve å få lagt ut noen flere bilder bl.a. på fugler.no i morgen. Så kan vi diskutere videre i morgen kveld.....
Her en kommentar af Kjell Mjølsnes (kopi af e-mail til Brevduvan).
Hei!
På den danske nettsiden Netfugl.dk pågår det en diskusjon rundt identiteten til en piplerke på Karmøy i Rogaland. Denne piplerka ble av mange bestemt til en mongolpiplerke, inklusive undertegnede.
Kommentarer på de danske nettsiden samt kommentarer Vegard Bunes har mottatt på mail går entydig i retning av at piplerka er ei markpiplerke(feltpiplerke). Det samme tenkte vi da vi så fuglen, piplerka er jo utvilsomt veldig lys og ustreka. Men etter en lang prosess kom vi fram til at fuglen var en lys og svært slitt mongolpiplerke i første vinterdrakt. Tartarpiplerke ble raskt utelukket pga. lydytringene og formen på fyllet på den voksne mellomdekkeren. Markpiplerke derimot var vanskeligere å utelukke, riktignok var den lyse tøylen feil for markpiplerke, men ellers så jo fuglen ut som det. Avgjørende for at vi artsbestemte fuglen til mongolpiplerke (i tillegg til at fuglen har lys tøyle) var følgende: -lyd. Tre lyder ble hørt flere ganger, disse er godt beskrevet av Jan Kåre Ness på Netfugl.dk. Viktigst var at to av lydene var identiske med lydopptakene av mongolpiplerke på calls of eastern vagrants og fra CD som fulgte med sist Dutch Birding. De av oss som hadde hørt mongolpiplerke tidligere kjente også igjen en eller flere av lydene. Selv har jeg et litt dårlig lydøre, men etter å ha hørt en god del markpiplerker i Israel og i Spania følte jeg at ihvertfall den tartarpiplerkelignende lyden som mongolpiplerka kom med flere ganger var ulikt de markpiplerkene jeg har hørt. Lyden var som tartarpip, men mindre skarp og eksplosiv, men i prinsipp samme lyd. Slik jeg forstår litteraturen passer det dårlig med markpiplerke. Og viktigst, lyden var altså helt identisk med lyden på de ovennevnte CDène. -jizz og oppførsel. Piplerka smøyg seg rundt på stubbåkeren og i gresset. Nebbet ble som regel holdt på høyde med halen og man fikk aldri erleassosiasjoner! Hodet virket stort, halen kort, fuglen gav i det hele tatt et veldig kompakt inntrykk. Mer som en stor liten piplerke enn en av de store...
Det koker altså ned til ei piplerke med lys tøyle, mongolpiplerkelyd, oppførsel og jizz.Kanskje litt tynt med tanke på at piplerka var så lys og ustreka? Markpiplerke har bare i ekstreme tilfeller lys tøyle i følge Alstrøm og Mild, hvor ofte har de trepipjizz og mongolpiplerkelyd i tillegg? Eller kanskje vi skal snu problemstillingen på hodet, kan mongolpiplerke være så lyse og ustreket? Kommentarer på bildene og på de beskrevne lydene og oppførsel/jizz ønskes!
Netfugl.dk har modtaget nedenstående fra Gerald Driessens.
Hi,
I had another look at the Blyth's Pipit photo: this is with certainty Tawny Pipit 1st winter.
The freshly moulted featers on the upperparts are in sharp contract to the old lower scapulars. So, the unmarked mantle and scapulars rule out Blyth's safely.
Also look at the lores (moulting but dark patch before eye) and the too long pointed bill point towards Tawny.
The scarce breast-spots are a remainder of the juvenile plumage and the tinge of the underparts is also typical Tawny...
Can you forward this to the right persons in Norway, I haven't got any of their email-adresses.
Thanx
Alf Tore Mjøs skriver tirsdag 4. november 2003 kl. 14.44
Heisan!
Da har jeg samlet tre linker (totalt 9 bilder) av piberen fra Karmøy.
http://fugler.no/bilder/spesial/20031102.htm
http://www.naturamedia.no/funo/mongolpip.htm
http://www.club300.no/default.asp?News=86&npage=NEW1A&RefSide=F
Det hadde vært fint om alle dem som mener noe om identiteten til fuglen kan ta en kikk på alle bildene for å få et mer representativt inntrykk. Det burde fremgå klart at fuglen ikke har en "ensartet grå overside", tvert i mot har den en brun overside med veldefinerte mørke streker. Brystet har små, men for mongolpiber typiske veldefinerte flekker. Resten overlater jeg til hver enkelt å vurdere, det som er slående er hvordan inntrykket av jizz og kroppsform kan variere fra bilde til bilde.
Det har vært argumentert at mangel på tøylestrek skulle være en myteeffekt. Kan noen vise til et annet bilde av en markpiber med en slik tøyle om høsten? Det er publisert haugevis av bilder av den arten i diverse tidsskrifter, hvis en slik tøyle skal kunne fremkomme som et resultat av normal myting hos ungfugler, burde det da ikke kunne finnes igjen hos andre individer??
Beste hilsen,
Alf Tore Mjøs
Egil Ween skriver tirsdag 4. november 2003 kl. 17.03
Hei,
Jeg skal ikke uttale meg om hvilken art dette dreier seg om, men vil gjøre oppmerksom på at det idag er tatt nye og bedre bilder som kan sees på www.club300.no
http://www.club300.no/default.asp?News=86&npage=NEW1A&RefSide=F
I mina ögon är piplärkan på Karmøy utan tvekan en Anthus campestris. Jag har förvisso bara fälterfarenhet av två godlewskii från Sverige men har studerat desto fler individer på foton.
Enligt min åsikt är Karmøy-fågeln överlag för sandfärgad för en 1k godlewskii. Den gulockra anstrykningen på örontäckarna, den relativt ostreckade ryggovansidan och hjässan samt det dåligt streckade bröstet stämmer i mina ögon dåligt in på en godlewskii. Dessutom syns på flera av bilderna i olika vinklar att fågeln faktiskt har mörk tygel, om än kanske något otypiskt diffus.
Netfugl har igen modtaget lidt om piberen fra Gerald Driessens.
I had a look at the other photos, on the club300 website.
I really feel that there's not much talking in favour of Blyth's Pipit.
There is some faint streaking on the fresh mantle feathers but much too weak for Blyth's. Indeed, these photo's show browner upperparts but still, the rufous ear-coverts are enhanced by the greyish colour of the upperparts. The colour difference wouldn't be that big in real Blyth's. When looking Blyth's from above or behind, one always gets the impression of an parallel-streaked bird, with the streaks usually being spread evenly, also on the crown.
One could actually start to discuss whether some effects are caused by light, but all photo's show at least a dark smudge on the lores. The nearly unmarked basal part of the lore could easily be explaned by the ongoing moult (visible on several feather-tracts). At least the very close photo's (bottom) show a real dark pattern on the loral feathers, what is confirmed by all the other photo's. I have seen, on photo's, the effect of dark lores on Blyth's in certain angles, but never as obvious as in the bottom four shots.
Also, the fact that the breast streaking is assymetrical, proves that the new plumage doesn't reveal any breast-streaking at all: it's just the last streaks that are dissappearing at this stage. Those that are retained during this moult, will be renewed next year in the partial pre-breeding moult.
Most importantly, on the first profile-photo I saw (by Jan Kare Ness, sorry, can't find the ° in my Outlook), the bird shows one new median covert on the right-side. This proves to show a clearly pointed dark centre. The point is formed by a continuation of the centre on the shaft, but should appear much blunter in Blyth's.
Furthermore, the total jizz doesn't give the right feeling (I know, this is very subjective) and reminds me of Tawny in all photographs. Especially the bill could be expected to look more 'triangular', not so long as in this bird...
Udmærket at se, at andre også synes at se en Markpiber. Grundene til Markpiber er jo allerede nævnt i flere mails. Jeg modtog yderligere fotos fra Jan Kåre Ness, men de ændrer ikke min opfattelse af Markpiber.
Lidt yderligere:
1) Tøjlen ser på de fotos, hvor man ser fuglen lidt mere forfra anderledes ud, end når man ser den fra siden. Set forfra aner man, at der er mørkt i tøjlen, hviket i øvrigt får ansigtsudtrykket til at se lidt "strengt" ud, alal Gul Vipstjert. Det er ret typisk for Markpiber.
At tøjlen opfattes forskelligt efter en fugls position er ikke ukendt. Et dugfrisk eksempel (der måske kan ses på de nys udlagte fotos) er, at hos fugle med antydet mørk tøjlestribe, kan den næsten se ud til at forsvinde, når man ser fuglen let bagfra - fra siden opfattes den som utydeligt, men rigtig tydelig bliver den først når man ser fuglen forfra. Dette er nævnt i Pipits & Wagtails s.26. Og effekten sås meget tydeligt på gårsdagens Isabellastenpikker på Rönnen i Skåne (her kan man også checke fotos på netfugl).
2) Issen er tydelige stribet end ryggen. Typisk for Markpiber: hos Mongolsk Piber er ryggen for det første tydeligere - meget tydeligere - stribet, og for det andet er striberne på isse og ryg ret ensartede.
3) En mellemste dækfjer er skiftet (kommenteret i mit førsta mail), og er i kontrast til de øvrige juvenile. Fuglen er altså en 1K, og sådanne bliver aldrig voldsomt slidte så tidligt efter at dragten er anlagt. Først om foråret burde slitage i en sådan grad som antydet kunne indvirke på udseendet - hvos pibere giver det snarere kraftigere striber end svagere, da de enkelte fjers kanter slides (og baserne, ikke kanterne, er mørke).
3) Et alment gråligt, "vådt sand-farvet" indtryk er perfekt for Markpiber, og passer ikke med Mongolsk og Storpibers brunere og varmere.
4) Kaldet. Flittig anvendelse af den nye trend-cd' er Calls Of Eastern Vagrants har den første månedstid efter udsendelsen nærmest ført til uhæmmet optimistisk brug af cd'ens oplysninger. Dette gælder også hollændernes glimrende initivtiv, "Ouf of the Blue" der med sin Neil Yopunginspirerede titel er en bonus-gave fra Dutch Birding til deres trofaste abonnenter, vedlagt sidste udgave af bladet.
Det er glimrende, at vi nu har nye redskaber til fuglebstemmelse og det er forbilledligt, at de implicerede har anvendt masser af tid på at publicere kald fra de mange spændende, især asiatiske arter. Men kan en eller anden teknisk ekspert forklare, hvorfor kaldene på anlægget alligevel klinger afvigende fra, når man hører en fugl i felten? Hvor meget går tabt ved de gentagne overspilninger, der må finde sted fra optagelsen bliver gjort og til den endelige cd foreligger?
Her i efteråret har jeg ofte hørt bemærkningen: den lød helt som på cd´en. Men det svarar jo til at man beskriver en fugl som identisk med den man ser en illustration af i sin fuglebog (og det gør man jo, men "at den så ud som i bogen" som eneste kommentar, er jo ikke gangbart for en godkendelse. En selvstændig beskrivelse skal foretages). Mange af "tvillingearternes" stemmer - det gælder også for trioen Mark-Mongolsk-Storpiber - lyder ganske ens i felten, og hos disse arter beskrives ofte nye varianter, der er opdaget fordi man efterhånden har fået styr på fjerkendetegnene hos en art, der blot for få år siden var ubestemmelig.
En svaghed, der nok er uundgåelig på cd'erne er, at alle arter afspilles i samme volumen. De subtile småforskelle i, hvor gennemtrængende en stemme er, som ofte afgør sagen i felten, synes man at gå glip af hvis man kun lærer sig stemmerne fra de nævnte, iøvrigt meget anbefalelsesværdige, cd'er.
Som jeg nævnte tidligere. I Forenede Arabiske Emirater hørtes et antal Markpibere i november 2002, der hos alle fire, erfarne observatører, bragte kraftige mindelser til kaldene fra Mongolsk Piber og Storpiber -indtil nærmere studier af fuglenes dragt godtgjrode, at det var Markpibere. Selom dette ikke er nævnt i Pipits & Wagtails, udgjorde dette grovere kald et reelt problem, hvis man ønsler at bestemme Mongolsk Piber på kaldet når den raster.
Geir Mobakken skriver onsdag 5. november 2003 kl. 18.54
Viser til fotografier av en rapportert mongolpiplerke Anthus godlewskii fra Karmøy, Norge primo nov. 2003.
Da jeg så bildene på nettet første gang 3.11 var min umiddelbare tanke at her har noe gått galt. Hvis dette skulle være en mongolpiplerke, måtte jeg for egen del ta opp min identifikasjonsmessige holdning til arten.
Jeg har den tro at fuglen er en markpiplerke A. campestris, et syn jeg har hatt fra første stund og helt uavhengig diskusjonen på disse sider (som jeg ikke har lest alt av).
Slik jeg ser det har fuglen alle karakterene til markpiplerke, så nær som en: den tilsynelatende umarkerte tøylen. Imidlertid fremtrer en ganske klar markering på tøylens bakre del på noen bilder. At den ikke er typisk på dette punkt kan meget vel tilskrives fjærfelling (gjenspeiles for øvrig i bl.a. overøyestripen). Da gjenstår ingen negative karakterer for markpiplerke.
Motsatt, den har få om noen av mongolpiplerkens karakterer. Differanser er å finne i ryggfargen, den ene mellomdekkerens utseende, brystets tegninger og nebbets form.
I believe the birds identity to be Tawny Pipit A. campestris on the basis of it having all the characters shown by that species. The only seemingly wrong feature, its unmarked lore, can be ascribed to moult (there is, however, a tiny mark at its rear).
No feature shown by this bird holds true for Blyths Pipit A. godlewskii, certainly not the mantle but this also goes for the moulted median covert.
Netfugl.dk har modtaget nedenstående fra Marc Ameels.
Hi Kenneth,
this is precisely the picture I have seen on the net (and the only one) and
on which I am convinced that this bird is a tawny pipit rather than a
Blyth's pipit.
I have studied Blyth's, richard, and tawny on many trips (India, China,
etc). Blyth's is a rather compact bird with a distinctive structure. In
comparison to this bird, Blyth's has a weaker bill (shorter and more
pointed), with a smaller head and shorter tail. This bird looks "elongated"
with a heavy bill and big head. To me a typical structure for tawny.
The malar stripe is weak, on blyth's it is stronger.
THis bird shows a plain mantle and nape almost "buffy-greyish". Even very
worn blyth's look more contrasting than this...
This bird has a worn wing and the unmoulted juvenile coverts, of course, do
not show any adult "coverts-criteria" and the underpart color could be good
for both blyth's and tawny. Nevertheless, the general color fits more tawny
than blyth's.
It is true that the dark loral stripe seems very fine but I am very cautious
with this criteria as it depends on the angle and light conditions.
The supercilium fits better tawny than blyth's but I would be interested to
get more pictures of this bird (if possible?) to have better appreciation of
the head's criteria as well as other parts not visible here.
If you could transfer this comment on your bird identification forum I would
appreciate reactions,
English version
Dennis Broe Nielsen skriver mandag 3. november 2003 kl. 11.21 
